Årets ammekuprodusent 2023
Som styreleder i Tyr var Erlend Røhnebæk opptatt av å styrke avlsarbeidet og foreslo for rundt 10 år siden å starte kåring av årets ammekuprodusent. Et systematisk og målrettet avlsarbeid ligger til grunn for at han og kona Guri i mars ble vinner av prisen for 2023.
Frilansjournalist
Gjølstad gård i Kongsvinger kommune i Innlandet
.png)
Guri Gjølstad Røhnebæk og Erlend Røhnebæk. Overtok Gjølstad etter Guris foreldre i 2002. Begynte å drive 1990
Tre ansatte i jordbruksdriften utenom brukerparet. To ansatte i Gjølstad AS
Areal: 1000 dekar dyrket, leier 1400 dekar i tillegg. Korn dyrkes 1700 dekar, gras 350 dekar. Resten beite (kulturbeite og noe fulldyrka)
Gjølstad gård er navet i Glåmdal biffring som totalt består av ti gårder
Kjøper inn alle kjøttfekalver 6 til 89 måneder gamle fra satellittene
To tredjedeler av kvigene bedekkes/insemineres og drektige selges tilbake til satellittene
Hadde selv 40,9 årskyr og 52 kalvinger i 2023
Slakter totalt rundt 170 okser og 100 kviger i året
Gården har te hovedaktiviteter: gårdsdrift, skog og Gjølstad AS (blant annet Maxammon, Nutrifibre)
.jpg)
Et systematisk og målrettet avlsarbeid ligger til grunn for at Erlend og Guri i mars ble kåret til Årets ammekuprodusent 2023.
.jpg)
Erlend viser fram alkalisert kort etter at det vært gjennom den mobile mølla.
Guri og Erlend Røhnebæk vurderte smågrisproduksjon, men var nysgjerrige på ammeku. De forteller at de kjøpte et par kyr for å lære og startet opp med ammeku i 1994 i et enkelt tallefjøs. Deretter ble produksjonen utvidet, og nytt fjøs til ungdyr ble bygd i 2006. I dag består besetningen av rundt 45–50 ammekyr og 300 innkjøpte kjøttfekalver av begge kjønn.
Valg av rase
- Mordyrene i dag er charolaiskrysninger. De siste årene har vi brukt en del simmental-sæd, siden vi ikke var fornøyd med melkemengden hos Charolais. Opp gjennom årene har vi imidlertid erfart at det beste mordyret består av femti-femti blanding av NRF/Limousin og som krysses med charolais-okse, forteller Erlend.
.jpg)
Gjølstad gård ligger fint til ved Glomma nordvest for Kongsvinger.
Grunnen er at det gir maksimal heterosiseffekt, nok melk og mordyr av moderat størrelse. I sum har disse krysningene gitt best økonomi og slakteresultat. Han legger til at kontrollprogrammet BRSV/BCoV gjorde at disse krysningene ikke var tilgjengelig en periode. Nå er dette et forbilagt stadium og brukerparet vurderer å starte opp igjen med disse hybridene.
Levendefødte kalver pr. årsku |
1,22 |
Kalvingsintervall (måneder) |
12 |
Innkalvingsalder (måneder) |
23,5 |
Andelen førstegangskalvere (prosent) |
15,4 |
Gjennomsnittlig 200-dagersvekt pr. årsku |
364 |
Avvent kilo kalv pr. 100 kg årsku |
79,7 |
Nav i biffring med ti ammekuprodusenter
Guri og Erlend Røhnebæk har i tillegg til ammekuproduksjon oppgaven som nav i Glåmdal biffring. Biffringen ble etablert i 2006 og er organisert gjennom Nortura.
Biffringen består av i alt 10 ammekuprodusenter fra Våler i Solør via Brandval til Aurskog Høland og Nes på Romerike. Å etablere biffring er en måte å profesjonalisere produksjonen på. Gårdene samarbeider om effektiv drift ut fra den enkelte gårds forutsetninger. På høsten kjøper Gjølstad som nav i ringen, inn alle kjøttfekalver fra deltakende gårder, kalt satellitter. Disse veier fra 200 til 400 kilo og er fra seks til åtte måneder gamle. Alle oksene fôres opp til slakt. Om lag to tredjedeler av kvigene blir bedekket/inseminert. Den siste tredjedelen slaktes. De drektige kvigene kjøpes så tilbake av ringens øvrige medlemmer i den grad de trenger nyrekruttering i sin besetning. Satellittene har dermed kun drektige kyr og diende kalver i besetningen. Dette gjør at de kan utnytte fjøskapasitet til å produsere kalver, mens Gjølstad tar seg av oppfôringen av ungdyra.
Kvigene kåres
Nortura stiller med sekretær og kårer kvigene når de er rundt ett år gamle. Kriterier som kåringen bygger på er bein, fødselsveier, lynne, tilvekst, underhudsfett og ryggmuskeltjukkelse. Satellittene får ei liste fra Nortura der kvigene deles inn i to – ut fra om de har en lett eller tung rase på farsiden. Rangering skjer ut fra to klasser – tung eller lett okse. Et best mulig avkom basert på en Charolais okse vil se annerledes ut enn avkom basert på Angus.
Gode resultater
Det måles hvordan besetningene presterer. For å delta må registreringene legges inn i Storfekjøttkontrollen. Ringen har skårer i snitt høyt på avvenningsvekt (200 dager), slakteklasse, kalvingsintervall, kalvetap (dødfødte og fram til avvenning) som blir registrert. Norturas priser legges til grunn for alle kjøp/salg i biffringen, og det er Nortura som står for avregningene.
Guri har tatt kurs for eierinseminering i regi av Geno, følger med på brunstutviklingen og tar seg av alle insemineringer. Heatime digital brunstkontroll er testet og SenseHub står for tur for å sammenligne. Guri har et godt dyreøye, er den som velger ut okser og er «jordmor». Hun følger også opp kvigekalvene og velger ut de som skal bli nye og gode ammekyr.
«femti-femti blanding av NRF/Limousin og som krysses med charolais- okse det beste mordyret»
Fôring og beite
.jpg)
En traktordrevet mobil mølle lager alkalisk korn ved å blande urea og maxammon med valset korn.
Dyrene får først og fremst silo og kraftfôr. Gjølstad er selvforsynt med kraftfôr som kjøpes fra gårdens aksjeselskap. Mikronæringsstoffer som kobber, kobolt, jod og selen tilføres via bolus, og er essensielt for å sikre vitale kalver og lav dødelighet, i tillegg til at det fremmer brunst og bidrar til gode semintall. Ammoniakkbehandlet halm brukes i sinperioden. Dette fordi gras har for mye energi i forhold til det ei sinku trenger. Det lages fullfôr der energiinnholdet justeres mellom gras, halm og korn i forhold til energikravet til kua.
«Med Beefmasterblandingen håper de å kunne ha høytproduserende beiter i fire-fem år før fornying»
Timoteinbasert beiteblanding
.jpg)
Brukerparet startet opp med ammeku i 1994 i et enkelt tallefjøs. Deretter ble produksjonen utvidet og nytt fjøs til ungdyr bygd i 2006.
På Gjølstad har de brukt en timoteibasert beiteblanding i mange år. Et tiltak for å øke produksjonen på beite, er å teste ut nye frøblandinger. På beitearealet brukes en bredere botanisk sammensetning. Beefmaster er en frøblanding med 40 prosent mykbladet strandsvingel, som er et hardført bladgras. Det ser veldig lovende ut, spesielt med tanke på gjenvekst og tørketoleranse. Strandsvingelen har et rotsystem som går én meter ned i bakken. - Vi bruker beitepusser rundt Sankthans. Dette stimulerer til ny vekst og gjør at nytt gras lettere kommer til, sier Erlend. Beitepusseren bidrar også til å spre rukene utover. Gjødslinga deles i tre. Første gjødsling skjer på våren, den andre rundt Sankthans, mens den tredje og siste skjer i august.
Med Beefmasterblandingen håper de å kunne ha høytproduserende beiter i fire-fem år før fornying. «No-fence» er brukt på utmarksbeite i tre år. Det er en praktisk og god løsning som frigir areal på innmark til kornproduksjon.
Produserer alkalisk korn
.jpg)
Som navet i biffringen kjøper Gjølstad inn alle kjøttfekalver til oppfôring fra deltakende gårder.
Gården dyrker havre og bygg på rundt 1700 dekar. Husdyrgjødsla brukes i hovedsak til korn. Kornavlingene økte betraktelig etter omlegging til eng og husdyr fordi det ga bedre jordstruktur og jordhelse. Avlingene ligger på 600 kilo per dekar. Gården følger opplegget for integrert plantevern. Det innebærer å ta i bruk aktuelle metoder for å holde angrep fra skadegjørere på et så lavt nivå at det ikke reduserer avlingen med negative økonomiske konsekvenser til følge.
Kornet selges til Gjølstad Gård AS, som er aksjeselskapet Guri og Erlend eier og driver. Selskapet produserer maxammonkorn, driver kornmottak som tar imot korn fra bønder i distriktet og selger også grasfrø, ensileringsmiddel og andre produkter til drøvtyggere. Produksjonen av maxammonkorn skjer ved å blande inn urea og Maxammon i valset korn. Enzymet urease bryter ned urea til ammoniakk. Den binder seg til kornet på samme måte som vi kjenner fra ammoniakkbehandling av halm. Dette øker innholdet av råprotein i fôret fra 10 til rundt 15 prosent. Blandingen er alkalisk – den øker pH fra seks til ni. Det øker fôrutnyttelsen og reduserer forekomsten av sur vom. Denne måten å behandle kornet på vil kunne øke produksjonen av norsk kraftfôr og redusere importen av soya. Gården er slik sett selvforsynt med fôr.